Langsgående magereseksjon (også kalt langsgående gastrektomi, parietal gastrektomi, mageforminskningsoperasjon osv.) var opprinnelig bare tenkt som den første etappen av en todelt behandlingsprosedyre. Etter denne planen skulle pasienten et par dager senere inn til ny operasjon og som andre etappe få utført en bypass-operasjon. En kom likevel fram til at personer som alt hadde fått utført den langsgående reseksjonen gikk ned i vekt også uten gjennomføring av fase to. Mange av verdens fedmesentre begynte å gjennomføre denne operasjonen, og langsgående magereseksjon ble et varig hjelpemiddel for vektreduksjon. Etter noen mindre tilpasninger av den opprinnelige operasjonsmetoden er resultatene av vekttapsmetoden blitt enda bedre enn ved den opprinnelige prosedyren.

Langsgående magereseksjon forårsaker vektreduksjon omtrent etter samme prinsipp som de to andre kjente vektreduksjonsoperasjonene – ved å redusere mengden inntatt mat, slik at pasienten raskere blir “mett”. Ettersom omkring 80% av magesekken fjernes, er metoden klart begrensende. Ettersom det ikke gjøres noe med tarmene, er det heller ingen fare for at organismen unnlater å ta opp en del næringsstoffer. Langsgående magereseksjon utføres med en minst mulig invasiv teknikk og er et storartet alternativ til andre etablerte magereduksjonsoperasjoner med kikkhullskirurgi eller innsetting av gastrisk bånd. Det kan brukes på alle pasienter som er egnet for fedmekirurgi, også for en del pasienter som trenger å gå en del ned i vekt, men som ikke er egnet for gastrisk bypass-operasjon.

 

Hvordan fungerer magereseksjonen?

Denne behandlingen sikrer vektreduksjon utelukkende takket være redusert magevolum og tidligere metthetsfølelse (magesekken blir full av mindre mengder mat). Magen gjøres mindre ved å dele den i vertikal retning og fjerne omkring 60–80% av volumet. Operasjonen er ikke reversibel. Den gjenstående delen av magen er bananformet og rommer ca 100 gram mat. Målet er å redusere magens funksjonalitet samtidig som volumet reduseres drastisk. I sammenligning gir en gastrisk bypass-operasjon etter Roux metode en lignende begrensende effekt, men kan samtidig forårsake dumping-syndromet, som medfører mageirritasjon når du har spist søt mat eller konsentrerte karbohydrater; en magereseksjon gir ikke denne effekten. I tillegg kan ved Roux’ metode fordøyelseskanalen om nødvendig gjenopprettes. Ved sammenligning av gastrisk bånd og reseksjon må det i første fall anvendes en ekstra innretning av polymerplast som fysisk avgrenser magens volum, mens det ved reseksjon ikke innføres noen fremmedlegemer i kroppen.

Det er viktig å huske at prosedyren ikke medfører noen omkopling av tarmene og dermed unngås langsiktige komplikasjoner som magesår, vitaminmangel som følge av dårlig næringsopptak og tarmslyng. Og selv om pasienten melder at sultopplevelsen og apetitten smått om senn vender tilbake, publiserte dr. Himpens fra Belgia i 2006 en viktig undersøkelse som beviste at selv tre år etter en langsgående reseksjon er pasientenes apetitt langt mindre enn etter innsetting av magebånd, og mange av pasientene gikk mye mer ned i vekt.

Det viktigste du må vite ved langsgående magereseksjon er at det beviselig er en rimelig trygg operasjon og ganske effektiv for personer som har behov en vektreduksjon på mindre enn 50 kg. Det er dermed tryggere og mer effektivt for dem med en mindre BMI.

Regn ut din bmi med bmi-kalkulator:

Forventet vektreduksjon

Resultater kort tid etter en langsgående magereseksjon viser at pasientene kan forvente å miste 60 til 70% av overvekten i løpet av to år etter operasjonen. Mer langsiktige forskningsresultater er foreløpig ikke tilgjengelige. Dersom vektreduksjonen etter reseksjonen ikke er tilstrekkelig, er det i tillegg mulig å gjennomføre en malabsorptiv presedyre, for eksempel biliopankreatisk diversjon og duodenumsutkoplende operasjon for å effektivisere vektreduksjonen.

Ved The Health Clinics gjennomfører den personlige treneren en kort treningsøkt sammen med hver pasient ved bariatrisk kirurgi, og lager på grunnlag av denne et individuelt trenings- og diettprogram som er nødvendig for at vekttapet etter behandlingen skal bli varig og gi et gladere og sunnere liv. Dersom denne planen følges konsekvent vil du sannsynligvis aldri få behov for noen ny fedmeoperasjon.

 

Hvilke pasienter burde vurdere reseksjon?

• Det er en mulighet for pasienter som er bekymret for langtidsvirkningene av operasjoner for gastrisk bypass og omdirigering av tynntarmen: f.eks. tarmslyng, sårdannelser, anemi, osteoporose, protein- og vitaminmangel.
• Det er en begrensende vekttapsmulighet for personer som ikke liker tanken på en medisinsk innretning inne i kroppen, noe et gastrisk bånd uten tvil innebærer.
• Det er en kirurgisk vekttapsmulighet for pasienter som har helseproblemer andre medisinske grunner til at andre typer bariatriske operasjoner frarådes: f.eks. anemi, Crohns sykdom, bruk av betennelsesdempende medisiner eller tidligere gjennomførte større operasjoner.
• Det er en ny mulighet for personer med gastrisk bånd som har problemer med båndet men som ikke ønsker å gjennomføre en bypass-operasjon.

Fordeler ved langsgående reseksjon

• Forårsaker vektreduksjon ved å redusere mengden tilført mat som kan inntas om gangen.
• Reduserer sultfølelsen etter som den delen av magen fjernes som produserer hormonet som forårsaker sultfornemmelse.
• Fordøyelsen fungerer normalt, ettersom fordøyelsessystemet ikke endres.
• Påvirker ikke malabsorpsjon eller underenæring ettersom tynntarmen ikke røres.
• Det er mindre sannsynlighet for sårdannelser enn ved bypass-operasjoner.
• Dumping-syndromet vil sannsynligvis ikke oppstå ettersom gjennomgangen til tynntarmen ikke berøres.
• Prosedyren er ikke så komplisert som ved gastrisk bypass-operasjon eller biliopankreatisk diversjon og duodenumutkoplende operasjon.
• Kan vanligvis utføres på pasienter med sykelig fedme ved hjelp av en kikkhullsoperasjon.
• Det implanteres ingen gastriske bånd i kroppen.
• Ingen senere tilpasning eller fylling er nødvendig, slik det er ved gastrisk bånd.
• Dersom det er behov for større vektreduksjon er det senere mulig å utføre gastrisk bypass-operasjon eller biliopankreatisk diversjon og duodenum-utkoplende operasjon.
• Ved denne prosedyren alene er det mulig å bli kvitt 60 til 70% av overvekten i løpet av to år.

 

Ulemper ved langsgående reseksjon

• Ettersom prosedyren utelukkende er basert på begrensning av magesekkvolumet, er det større sannsynlighet for utilstrekkelig vektnedgang og senere vektøkning enn ved bypass-operasjoner.
• Over tid kan den mindre magesekken tøyes ut igjen (det samme kan også skje ved en bypass-operasjon).
• Selv om en langsgående magereseksjon bidrar til å holde sulten under kontroll og begrense mengden mat du inntar om gangen, vil ikke vektreduksjonen skje uten en sunn lavkaloridiett og regelmessig trening (det samme gjelder også ved andre metoder som kun er basert på reduksjon av magesekkens volum, som gastrisk bånd).
• Dersom en prosedyre gjennomføres som en del av en todelt operasjon, må det etterpå også gjennomføres en annen operasjon, for eksempel en biliopankretatisk diversjon og duodenum-utkoplende operasjon.
• Operasjonen er ikke reversibel, ettersom den fjernede delen av magesekken er ugjenkallelig borte.
• Klemmene som er plassert på magesekken kan forårsake lekkasjer eller blødninger.
• Alle operasjoner innebærer en viss risiko, herunder blødninger, blodpropper, infeksjoner, lungebetennelse og andre komplikasjoner.
• Det er hittil publisert lite opplysninger om langtidsvirkningen med hensyn til vekttap.

 

Retningslinjer for diett

Langsgående magereseksjon begrenser hvor mye mat du kan spise på en gang, men det hindrer deg ikke i å inkludere hvilke som helst typer mat i din diett, for fordøyelsessystemet fungerer som før. Pasienten bør etablere sunne kostholdsvaner og en aktiv livsstil som bidrar til vektreduksjonen.

De følgende seks reglene er svært viktige for ditt kosthold.

• Spis bare små mengder om gangen. Ettersom magens volum er endret, må også mengden mat som inntas endres. Til tross for dette er det ikke lett å avslutte måltidet i rett tid. Hva mener vi med små mengder? For eksempel ei brødskive til frokost eller to poteter og et lite stykke fisk til middag.
• Tygg omhyggelig og svelg bare skikkelig fintygd mat. Du trenger mer tid til å tygge, og det er ikke alle typer mat det er mulig å tygge godt nok. I listen over uegnet mat finner du typer mat som vanligvis ikke er enkle å tygge.
• Ikke spis og drikk samtidig. På grunn av det reduserte magesekksvolumet kan du ikke lenger innta væske og mat samtidig. Det anbefales å innta 2-3 liter væske om dagen. Det er bedre å drikke mellom måltidene eller før måltidet.
• Ikke legg deg eller hvil rett etter måltidene. I horisontal stilling kan refluks (brekninger) lettere oppstå. På samme måte blir magen liggende lenger i den fremre delen av magesekken, noe som kan forårsake ubehag.
• Spis fem ganger om dagen. Dette er viktig, for spiser du bare et par-tre ganger om dagen er det ikke mulig å spise allsidig. Ettersom du bare kan spise små porsjoner, vil du da ikke få nok proteiner, mineraler og vitaminer. Dessuten gir fem måltider om dagen mindre sannsynlighet for at du plutselig rammes av sultanfall som kan få deg til å glemme dine nye kostholdsvaner.
• Unngå kaloririke drikkevarer. Ifølge våre erfaringer inntar mange overflødige kalorier fra leskedrikker, kakao og melkecocktailer. Etter operasjonen kan du gjøre det samme, derfor bør du tenke godt gjennom hvor høyt kaloriinnholdet er i drikkene du inntar. Det anbefales å innta mange typer væske, herunder kaffe og te, utblandet frukt- og grønnsaksjuice, lette drikker med kunstige søtningsstoffer, lettmelk og mineralvann uten kullsyre.