Reduksjon av magesekken (plication) er en ny bariatrisk (fedmereduserende) operasjon.  Laparoskopisk gastrisk plication (LGCP) er blitt populær i løpet av de to siste årene siden det er en begrenset prosedyre som reduserer magesekken uten behov for magesekkens reseksjon.

Begrensende fedmereduserende prosedyrer for å redusere matinntak er tradisjonelt godkjente teknikker under vektreduksjon, som for eksempel justerbar bandasje på magesekken og magesekkens reseksjon. Magesekkens plication anses som begrensende prosedyre der man ved hjelp av folding og spesiell syteknikk reduserer magesekkens store krumning og dannes et smalt rør uten å bruke reseksjon. Det finnes ingen standardisert teknikk i dag for reduksjon av magesekken.

De viktigste komplikasjonene etter reduksjon av magesekken er kvalme og oppkast. Vanligvis forsvinner disse i løpet av 1-2 uker, men de kan også vare i 20-25 dager.

En av de viktigste grunnene hvorfor man foretrekker reduksjon av magesekken er at denne teknikken ikke forutsetter magesekkens reseksjon og ikke etterlater klammerlinje, og dermed reduserer risikoer for komplikasjoner knyttet til klammerlinjen.

I tilfelle magesekkens plication har man ingen behov for plassering av fremmedlegeme eller reduksjon av dette, sammenlignet med bandasje på magesekken og derfor lindrer det problemer knyttet til fremmedlegeme og psykologisk følelse av ubehag som pasienten kan få når vedkommende vet at det er operert et fremmedlegeme i kroppen.

I dag beskrives reduksjon av magesekken som en uavhengig prosedyre. Alle forfattere informerte om betydelig reduksjon av overvekt som kan sammenlignes med bandasje på magesekken. Talebpour og Amol gjennomførte den lengste etterkontrollen som varte i 3 år og som viste at 50 pasienter tapte 60 % overvekt i løpet av to år og 11 pasienter tapte 57 % overvekt i løpet av tre år. Laparoskopisk gastrisk plication er fortsatt i sin spede begynnelse. For å bevise troverdigheten av magesekkens plication og medfølgende metabolsk effektivitet, kreves langvarige undersøkelser for å sammenligne denne prosedyren med andre fedmereduserende prosedyrer som har bevist seg.